David Bowie var gal. Han var en komplett tulling. Det å komme opp med en "kur" bestående av dette (se bildet over) kan ikke ha gjort han bedre på noen som helst måte (vi har forresten funnet ut at vin også er lov fordi poenget er å bytte ut et rusmiddel mot et annet og rusen i øl er alkohol og det er det jo i vin også). I går var jeg på skolen ganske lenge, til ca halv åtte på kvelden. Jeg satt på datarommet sammen med Ole Martin og vi drakk vin type rød. Faktisk så drakk vi Wongraven (se bildet igjen), som er laget av Sigurd Wongraven i Satyricon og en italiensk vinbonde. Anbefales! Vi var litt småpussa store deler av dagen og satt for det meste rolig. Planen for kvelden i går var å dra til en kamerat av oss, Halvor, hvor vi skulle ha litt gravøl for den nylig døde Gary Moore, R.I.P. Det var for så vidt greit, men før vi dro dit måtte vi hjemom meg og Ole. Vi dro først til meg og for å komme opp til meg, opp er et viktig stikkord her, så må du gå opp jævelbakken, som Bendik og jeg kaller den. Da vi kom på toppen av den var jeg veldig sliten. Vi tok et par min med pause hos meg før vi dro til Ole og så videre til Halvor. Vi tok buss omtrent hele veien til Halvor så det gikk fint. Da vi skulle tilbake derimot så gikk det ikke no buss fra samfunnet den nærmeste halvtimen og vi bestemte oss for å gå hjem til Møllenberg. Vi gikk langs elva og bortover bakklandet, et terreng som ikke akkurat utfordrer deg med oppoverbakker. Allikevel måtte jeg stoppe opp mens vi gikk bortover bakklandet kun for å få igjen litt energi. Det har jeg aldri opplevd før. Å stoppe på flatmark for å få igjen pusten!? Dårlig tegn. Vi fortsatte å gå og litt lengre bort i veien så måtte vi opp første bakke. Den er ikke lang, men i går kveld var den rett og slett jævlig tung å gå opp. Da Ole og jeg kom på toppen sa han at jeg ikke fikk lov til å gå hjem aleine og at jeg måtte bli med han hjem for å spise et par brødskiver. Jeg kunne ikke si nei og det var nok lurt for det var en reel mulighet for at resten av turen hjem kunne gått dårlig. Det var selvfølgelig enda en bakke å bestige før vi kom opp til den rette vei. Det var mer pining, men belønningen var to deilige skiver med hamburgerrygg, dijon og ost. Tusen takk, Ole:) Etter skivene og litt Big Bang Theory gikk jeg hjem. Det gikk selvfølgelig nogle (bevisst nogle. Er det humor?) bedre med meg, men jeg kjente at all denne gåinga hadde tæra ganske bra på energien. Så i dag sitter jeg hjemme og skriver ferdig en oppgave og avlyser alle planer bare så jeg slipper å gå så langt.
Takk for meg. Prekes!
PS! NB! et ketera et ketera. Det er dette jeg skriver oppgave om, hvis noe lurte:
jeg er glad du ikke døde, henning
SvarSlett